Idag skjedde det jeg har ventet på en stund. Samboeren min har gjort det slutt og vil at jeg og barna skal flytte herfra. Han trenger fred og ro i livet sitt sier han, og det får han ikke om vi skal bo her.
Har egentlig visst det lenge, men har fornektet det, har ikke villet innrømme det for meg selv at dette forholdet kom til å ende. På en måte er det godt å vite hva jeg må gjøre fremover, men samtidig er det vondt langt inn i sjela mi.
Uansett kommer jeg ikke til å sette meg ned og grine, jeg er sterk, det vet jeg, har vært ute en vinternatt før jeg.
Dagen idag er starten på mitt nye liv, herfra kan det bare gå en vei og det er oppover.
